For det er det man gjør når det er ’id her i Sudan, og vi er jo i Sudan, så da gjør vi det, og vi liker det veldig godt. Dag en lært vi oss å si ”kol sana wa anta bikhayr” (måtte neste år bli bra)og at alle servere deg godteri. sukkervann(saft eller brus)og sukker med kaffe eller te når man kommer på besøk. Så da lærte jeg fort å si ”sukker khafif min fadlik” som betyr litt sukker vær så snill, og det funker, så jeg har notert meg frasen for senere bruk. Første dag var det besøk til kollega Hassan sin familie, sjefen sin familie og hjem til Osama og Amany på kvelden. De er frivillige i Port Sudan, og de hadde invitert masse andre frivillige, så rene festen.
Dag tre var det tid for den berømte rihla, turen, som det har vært snakk omhelt siden vi kom til Port Sudan. Under ’id eller i helgen drar folk til stranda, ikke lagt utenfor byen og har picnic, og det var det vi også gjorde, 30 frivillige og oss. Det ble en bra dag hvor vi fikk bli kjent med de frivillige, lærte nye ting på arabisk, spilte kort, spiste mat og drakk kaffe. Og sist men ikke minst ble vi innviet i turens store hemmelige historie, en av de mannlige frivillige snek seg bort med en av de kvinnelige for å fri til henne, vi fulgte spent med på hvordan dette kom til å gå, for her var det en del ting som måtte diskuteres for den viktige avgjørelsen skulle tas. Det varte og det rakk. Men så plutselig var de tilbake, og vi fikk nyheten: hun hadde svart ja! Så om et år blir det bryllup,kanskje neste ’id al-fter, for årets er nå forbi.
Fantastisk, Selma!
Høres ut som om du har mye å drive med. Stolt av deg (og alle andre) Stå på! Og fest med måte 😛
(Fine bloggen, fortsett å oppdatere, kjempegøy å lese!)
Klemmer fra Merete